Hva er DHA?

DHA er dokosaheksaensyre, som tilhører de flerumettede omega-3 fettsyrene (figur 1). Hvorfor kalles det en OMEGA-3 flerumettet fettsyre? For det første har fettsyrekjeden 6 umettede dobbeltbindinger; andre, OMEGA er den 24. og siste greske bokstaven. Siden den siste umettede dobbeltbindingen i fettsyrekjeden er lokalisert på det tredje karbonatomet fra metylenden, kalles den OMEGA-3, noe som gjør den til en OMEGA-3 flerumettet fettsyre.

Ddistribusjon og mekanisme til DHA

Mer enn halvparten av vekten av hjernestammen er lipid, rik på OMEGA-3 flerumettede fettsyrer, med DHA som opptar 90 % av OMEGA-3 flerumettede fettsyrer og 10-20 % av de totale hjernelipidene. EPA (eikosapentaensyre) og ALA (alfa-linolensyre) utgjør bare en liten del. DHA er hovedkomponenten i ulike membranlipidstrukturer, som nevronale synapser, endoplasmatisk retikulum og mitokondrier. I tillegg er DHA involvert i cellemembran-mediert signaltransduksjon, genuttrykk, neural oksidativ reparasjon, og koordinerer derved hjernens utvikling og funksjon. Derfor spiller den en viktig rolle i hjernens utvikling, nevrale overføring, hukommelse, kognisjon osv. (Weiser et al., 2016 Nutrients).

Fotoreseptorcellene i netthinnens lysfølsomme del er rike på flerumettede fettsyrer, med DHA som står for over 50 % av flerumettede fettsyrer (Yeboah et al., 2021 Journal of Lipid Research; Calder, 2016 Annals of Nutrition & Metabolism). DHA er den primære komponenten av de viktigste umettede fettsyrene i fotoreseptorceller, som deltar i konstruksjonen av disse cellene, samt i mediering av visuell signaloverføring og forsterker celleoverlevelse som respons på oksidativt stress (Swinkels og Baes 2023 Pharmacology & Therapeutics).

DHA og menneskelig helse

DHAs rolle i hjerneutvikling, kognisjon, hukommelse og atferdsfølelse

Utviklingen av hjernens frontallapp påvirkes betydelig av DHA-tilførselen(Goustard-Langelie 1999 Lipider), som påvirker kognitive evner, inkludert fokus, beslutningstaking, samt menneskelige følelser og atferd. Derfor er det å opprettholde høye nivåer av DHA ikke bare avgjørende for hjernens utvikling under graviditet og ungdomsår, men også avgjørende for kognisjon og atferd hos voksne. Halvparten av DHA i et spedbarns hjerne kommer fra akkumulering av mors DHA under graviditet, mens et spedbarns daglige inntak av DHA er 5 ganger større enn en voksen(Bourre, J. Nutr. Helsealdring 2006; McNamara et al., Prostaglandins Leukot. Essent. Fett. Syrer 2006). Det er derfor viktig å skaffe tilstrekkelig DHA under graviditet og spedbarn. Det anbefales at mødre supplerer med 200 mg DHA per dag under graviditet og amming(Koletzko et al., J. Perinat. Med.2008; European Food Safety Authority, EFSA J. 2010). Ulike studier har vist at DHA-tilskudd under graviditet øker fødselsvekten og lengden(Makrides et al., Cochrane Database Syst Rev.2006), samtidig som de forbedrer kognitive evner i barndommen(Helland et al., Pediatri 2003).

Tilskudd med DHA under amming beriker gestspråket (Meldrum et al., Br. J. Nutr. 2012), forbedrer spedbarns intellektuelle utvikling og øker IQ (Drover et al., Early Hum. Dev.2011; Cohen Am. J. Forrige. Med. 2005). Barn supplert med DHA viser forbedrede språklærings- og staveevner(Da lton et al., Prostaglandins Leukot. Essent. Fett. Syrer 2009).

Selv om effektene av tilskudd av DHA i voksen alder er usikre, har studier blant ungdom i høyskolealder vist at tilskudd av DHA i fire uker kan forbedre læring og hukommelse (Karr et al., Exp. Clin. Psychopharmacol. 2012). I populasjoner med dårlig hukommelse eller ensomhet kan DHA-tilskudd forbedre episodisk hukommelse (Yurko-Mauro et al., PLoS ONE 2015; Jaremka et al., Psychosom. Med. 2014)

Tilskudd av DHA hos eldre voksne bidrar til å øke kognitive og hukommelsesevner. Grå materie, lokalisert på den ytre overflaten av hjernebarken, støtter ulike kognitive og atferdsmessige aktiviteter i hjernen, samt generering av følelser og bevissthet. Gråstoffvolumet avtar imidlertid med alderen, og oksidativt stress og betennelser i nerve- og immunsystemet øker også med alderen. Forskning indikerer at tilskudd av DHA kan øke eller opprettholde gråstoffvolumet og forbedre hukommelsen og kognitive evner (Weiser et al., 2016 Nutrients).

Etter hvert som alderen øker, synker hukommelsen, noe som kan føre til demens. Andre hjernepatologier kan også føre til Alzheimers sykdom, en form for demens hos eldre. Flere studier tyder på at daglig tilskudd av over 200 milligram DHA kan forbedre intellektuell utvikling eller demens. Foreløpig er det ingen klare bevis for bruk av DHA ved behandling av Alzheimers sykdom, men eksperimentelle resultater tyder på at DHA-tilskudd har en viss positiv effekt for å forebygge Alzheimers sykdom (Weiser et al., 2016 Nutrients).

DHA og øyehelse

Forskning på mus har funnet at mangel på retinal DHA, enten det er på grunn av syntese eller transportårsaker, er nært forbundet med synshemming. Pasienter med aldersrelatert makuladegenerasjon, diabetesassosiert retinopati og retinal pigmentdystrofier har lavere DHA-nivåer i blodet. Det er imidlertid fortsatt uklart om dette er en årsak eller et resultat. Kliniske studier eller musestudier som supplerer DHA eller andre langkjedede flerumettede fettsyrer har ennå ikke ført til en klar konklusjon (Swinkels og Baes 2023 Pharmacology & Therapeutics). Ikke desto mindre, fordi netthinnen er rik på langkjedede flerumettede fettsyrer, med DHA som hovedkomponenten, er DHA avgjørende for normal øyehelse hos mennesker (Swinkels og Baes 2023 Pharmacology & Therapeutics; Li et al., Food Science & Nutrition ).

DHA og kardiovaskulær helse

Opphopning av mettede fettsyrer er skadelig for kardiovaskulær helse, mens umettede fettsyrer er gunstige. Selv om det er rapporter om at DHA fremmer kardiovaskulær helse, indikerer en rekke studier også at effekten av DHA på kardiovaskulær helse ikke er tydelig. Relativt sett spiller EPA en viktig rolle (Sherrat et al., Cardiovasc Res 2024). Likevel anbefaler American Heart Association at pasienter med koronar hjertesykdom supplerer med 1 gram EPA+DHA daglig (Siscovick et al., 2017, Circulation).